Till startsida
Sitemap
To content Read more about how we use cookies on gu.se

Typ, många olika typs typkonstruktioner

Research profile seminar

Om variasjon og likhet i bruken av type, typ, typs, slags og sorts i norsk og svensk.

Typekonstruksjoner er konstruksjoner med et ord som opprinnelig var et substantiv med betydninga type/kategori, men som ofte har fått nye funksjoner og ikke lenger oppfører seg morfosyntaktisk som andre substantiv. Denne typen konstruksjoner har fått en del oppmerksomhet i andre europeiske språk, særlig konstruksjonene med sort of, kind of og type of i engelsk (bl.a. Aijmer 2002, Brems 2011), men også spansk, fransk, italiensk, portugisisk og russisk har typekonstruksjoner som har blitt studert (bl.a. Kolyaseva and Davidse 2016, Mihatsch 2010). I norsk og svensk er det særlig ordene slags, sorts og typ(e) som fortjener oppmerksomhet.

Jeg vil presentere mønstrene jeg ser i bruken av disse ordene i norsk og svensk. De vil bli sett i sammenheng med hverandre og med liknende utviklinger i andre europeiske språk. Det er en kjent sak at det er usikkerhet om blant annet kongruens i frasene med slags og sorts i svensk (bl.a. Teleman, Helberg, and Andersson 1999, 83-84, b.3, Morris 2015). Det varierer om det er kongruens med typeordet eller substantivet etter. Som del av ulike konstruksjoner har typeordene fått nye funksjoner, blant annet som forsterkere av (negativ) totalitet ([...] at alla slags samtalsformer er likvärdiga) og som metalingvistisk forbeholdsmarkør (för at bli nån slags finare människa). I svensk er det stor variasjon i hvordan slags/sorts-frasene komponeres, mens i norsk er det større enighet, blant annet er kongruensen avhengig av hvilke determinativ vi finner med slags, og numerus på substantivet etter slags:

den slags menneske(r), *det slag(et)s menneske(r) || hva slags, ??hvilke(n) slags ||
en slags mann, *et slags mann || et slags menneske, *en slags menneske ||
en slags mennesker, ?? et slags mennesker

Det ser ut til å ha festa seg mer spesifikke mønstre i norsk (se også Odden 2014). Kanskje er også funksjonene enda mer spesialiserte her. Bruksmåten som likner komparativt pronomen (den slags ¿ sånn) er veldig vanlig, og også den beslekta bruken som referentfinal utvidelsesmarkør ([...] snakke om været og den slags). Mulige forklaringer på hvorfor norsk har mer spesifikke og fastere mønstre for bruk av slags enn svensk, kan ligge i den preskriptive oppmerksomheten slags og sorts har fått i svensk, eller at enkelte egenskaper ved svensk gjør det lettere å gjenkjenne komposisjonen som en genitivskonstruksjon. Gjenkjenninga av genitivsmønsteret blir særlig tydelig når man finner spredte eksempler på typs i parallelle konstruksjoner (denna typs helikoptrar, den typens jobb, all typs musik). Felles for typekonstruksjonene omtalt så langt er at de har opphav i binominaler, i likhet med blant annet de grammatikaliserte typekonstruksjonene i engelsk.

En annen typisk utvikling av europeiske typekonstruksjoner tar utgangspunkt i trinominaler, som er beskrevet ved svensk typ (Rosenkvist and Skärlund 2011, 2013, Ohlander 1983), og ved flere ord i romanske språk (bl.a. sp. tipo, fr. genre). Typeordet har blitt reanalysert som en preposisjon, og iblant videre som et adverb med approksimerende og forbeholdstakende funksjon. Det er eksempler som kan tolkes som preposisjon også i norsk (politiske begreper av typen «demokrati» og «frihet», og svensk idiotfilm type sånn der Jalla jalla-opplegg), men det er klart at denne og liknende bruksmåter ikke er like vanlig i norsk som i svensk. I norsk ser vi også at type har flere påfallende bruksmåter som minner om bruken av slags ¿ særlig som komparativt pronomen og utvidelsesmarkør, du vet, den type ting. Den svenskinspirerte formen typ forekommer også iblant i dagens norsk, og da helst brukt som de mest grammatikaliserte variantene av svensk typ. Det er interessant hvordan typeord som har fulgt ulike utviklingsstier ender opp som mer pragmatiske forbeholdsmarkører. I en del tilfeller i norsk er det umulig å avgjøre om vi har å gjøre med type som har samme opphav svensk typ eller er en intern utvikling fra bruken som likner komparativt pronomen. Jeg vil foreslå at man i norsk i dag kan se en bruk av typ(e)
Presentasjonen vil være mer beskrivende enn teoretisk, men en bruksbasert konstruksjonsgrammatisk tilnærming (Goldberg 2006, Bybee 2010) og relevansen for den typen rammeverk vil skinne igjennom, og kontakt og grammatikalisering (Hopper and Traugott 2003, Heine and Kuteva 2005) er temaer som vil bli nevnt. Som norsk stipendiat ved Universitetet i Oslo er jeg veldig interessert i tilbakemeldinger særlig på tolkningene mine av svensk data.

Lecturer: Oda Røste Odden

Date: 12/7/2017

Time: 2:30 PM - 3:30 PM

Categories: Humanities

Organizer: Institutionen för svenska språket

Location: K333

Contact person: Peter Andersson

Page Manager: |Last update: 9/4/2009
Share:

The University of Gothenburg uses cookies to provide you with the best possible user experience. By continuing on this website, you approve of our use of cookies.  What are cookies?